Survivor Fellowship

Wapiganapo tembo nyasi huumia – Når elefanter slåss, er det gresset som lider

følg oss på Facebook
English
Les bloggen

Om oss


Mitt navn er Nina Haarklou, og jeg ble født i Arendal i 1989.
Jeg går profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo, der jeg vil avslutte min grad våren 2015.
I 2009 reiste jeg til Kenya for å arbeide som frivillig på New Hope barnehjem i utkanten av Mombasa sentrum. Jeg underviste gym og engelsk på skolen tilknyttet barnehjemmet, og tilbrakte resten av tiden med lek, lesing, sang og dans og latter. Vi delte glede. Erfaringer, historier.

Det tok ikke lang tid før jeg forsto at jeg var betatt. Jeg forelsket meg i den kenyanske kultur, i været, omsorgen, varmen, menneskene. Jeg forelsket meg i Kenya.

Jeg reiste uten organisasjon, og bodde i en kenyansk familie.Det var på ettermiddagen, når min arbeidsdag var over, at jeg kom i kontakt med gateguttene. Det skjedde første gang ved en tilfeldighet. En liten gutt satt på bakken med et stort, åpent og grotesk betent sår. Han var blitt påkjørt noen dager tidligere, uten at noen hadde hjulpet ham. Jeg tok ham med meg til legen, og fikk antibiotika å gi ham morgen og kveld, samtidig som vi annen hver dag måtte komme tilbake for å rense og rebandasjere såret.

Slik startet min historie med gateguttene, som selv kaller seg survivors. Gateguttene ble snart mitt hovedengasjement. Dag og natt tilbrakte jeg med dem; vi vandret gatelangs, tegnet tegninger med fargestiftene jeg kjøpte dem, vi danset til musikk fra et spisested vi fikk tillatelse til å entre. Jeg brakte dem mat og drikke, ga dem medisiner med en mors omsorg. De kalte meg mamma, og inntrykkene ble mange og sterke.

To år er gått, og jeg har besøkt Kenya flere ganger siden. Flere gutter som jeg først traff på gaten, bor nå på barnehjem og går på skole. De har gode fremtidsutsikter, er ikke lenger rusavhengige, og trives på skolen og med fotball blant venner. I gateguttenes base blant skur og søppel, er jeg blitt et kjent ansikt ettersom mitt engasjement også har konsentrert seg om å bedre hverdagen til guttene som fremdeles bor på gaten. Grunnleggende behov har vært forsøkt dekket; legebesøk og medisiner har stått på agendaen, og har sammen med sko, klær og mat blitt prioritert.

Mitt hjerte brenner fore disse gatebarna, og resultatet er blitt organisasjonen Survivor Fellowship, stiftet i august 2010. I januar 2011 ble organisasjonen registrert og offentlig godkjent i Brønnøysundregistrene som en non-profit frivillighetsdrevet enhet.

Survivor Fellowship består av en kjerne med nestleder og økonomiansvarlige Raymond Birkeland (f. ), samt to styremedlemmer. Vår drøm er å kunne tilby guttene et verdig liv. Vårt håp er at du deler denne drømmen med oss. Vårt ønske er at vi sammen kjemper for å gjøre drøm til virkelighet.